Det er rart, det der. Når svineinfluensaen endelig er kommet til Norge stopper all hysteri i alle aviser og massemedier helt brått. At det falt helt sammen med Synnøve Svabøs store mgp-tale til folket, er jeg personlig overbesvist om ikke er tilfeldig.
Her i familien har influensaen herjet siden midten av mai. I tur og orden har vi nyst og snufset, og feberen har ikke helt sluppet tak i far i huset enda.
Det store spørsmålet i vår familie er hva vi skal kalle influensaen. Sykdommen som har holdt oss borte fra skole, jobb og hobbier har ikke noe navn. Den har helt sikkert ikke vært noe mindre ille en den så mye omtalte svineinfluensaen, men den er altså ikke verdig å få et ordentlig navn. Jeg valgte selv å kalle den krokodilleinfluensa fordi min blomstret opp etter at jeg hadde besøkt samtlige krokodiller i Bergen by.
Dessuten begynner en ny mistanke å bre seg. En kollega av meg sa; når symptomene er så milde, er det jo ingen som går til legen. "Du kan jo ha fått svineinfluensa uten at du vet det.... "
Jeg har spurt meg litt rundt, og ja, det stemmer. Folk legger seg til sengs og lar det stå til. Ingen går til lege for en skarve febersykdom med litt verking her og der. Og når Svabø attpåtil på en hektisk lørdagskveld i mai tok fokuset fullstendig bort fra alle verdens dyreinfluensaer med husfsa si, er det ingen som vet hvilket virus som herjer land og strand rundt. Folket var mer hysteriske i forbindelse med Melodi Grand Prix enn en skarve influensa.
At den dama må ha healeregenskaper som langt overgår enhver mann fra Snåsa, er jeg hellig overbevist om! Hun healet hele norges journaliststand for svineinfluensahysteri i løpet av noen skarve lørdagskveldtimer, det skal være sikkert!
Snufs!
