"For vi vet at demokrati er bedre enn diktatur. At likestilling er bedre enn kvinneundertrykking. Og at ytringsfriheten er bedre enn sensur. Dette forhandler vi ikke om. Dette står fast. Uansett hvordan vi tror - eller ikke tror."

Hanne Skartveit, VG 20.02.2010

Piggfritt eller ei

Tidligere i høst fikk politimesteren i Tromsø, Truls Fyhn, så hatten flagret i forbindelse med at han uttalte at folk som kjørte piggfritt kunne risikere bøtlegging.

Etter å ha kjørt piggfritt for første gang denne høsten, er jeg klar for å støtte politimesteren fullt ut. Som beboer i en kystnær region, ikke ulik Tromsø, opplever jeg at veiforholdene er slik at jeg nesten må la den piggfrie bilen stå dersom jeg skal kjøre forsvarlig i h.h.t. vegtrafikkloven.

I et normalår på Østlandet holder det med skraping og salting av veiene. I år hvor kulda har dominert, har det vært for kaldt til å få noen effekt av salting. Sandstrøinga hjelper også lite når den stadig brøytes bort. Resultatet er snø- eller isdekte veier tilsvarende det man hadde på 70-tallet. Forskjellen er bare at bilene er ikke skodd for et slikt føre. Skal man kunne kjøre trygt i denne situasjonen må man sannsynligvis senke farten med 20-30 km/t avhengig av graden av isdannelse på veioverflaten. Men i Oslo-området hvor de fleste kjører piggfritt, har de fått høre at det er like bra som med pigger. Derfor senker man ikke farten når man får de forholdene vi har sett den siste tida. Man kjører like fort.

Løsningen på dette problemet i dag, 20. februar 2010, var at bilistene ble advart mot å reise på vinterferie, og heller vente til forholdene bedret seg. Ikke noe problem på Østlandet, antageligvis. Værforholdene er kun akutte og kortvarige, og opptrer sannsynligvis bare noen få dager i året. At man ikke samtidig skiller mellom de som har pigger i dekkene og de som kjører piggfritt, er for meg en gåte. De med pigger kan fint kjøre, nesten uansett underlag, bare det ikke er høy snø.

Annerledes er det med Vesterålen eller Tromsø. Her er glarholka (speilblank is) en årviss foreteelse, og den varer gjerne i flere dager i strekk. Det saltes sjelden, og strøing er noe man holdt på med i gamle dager før den delen av veivesenet ble privatisert og lagt ut på anbud...

Jeg var litt spent på hvordan det ville være å kjøre piggfritt når vi byttet bil i sommer. Som alle andre hadde jeg blitt foret med at det stort sett ville være like bra veigrep som dekk med pigger, sogar bedre på snøføre. Når de første vinterdagene derfor opprant var jeg helt klar på at dette skulle gå bra.

Ganske raskt forstod jeg at jeg var blitt lurt. Jeg forsøkte å ymte frampå til resten av familien at dette bilkjøpet kanskje ikke var så lurt med tanke på bilens vintersko, men fikk klar tilbakemelding om at det var et supert kjøp og at det eneste som duger i dag er piggfrie dekk.

Ja, ja. Jeg måtte altså finne meg i en bremselengde på 20 meter når jeg kjørte 10 km/t (!!) og å miste veigrepet selv på iskaldt føre med god friksjon. Der hvor jeg normalt kjørt i 80 km/t og nå så meg nødt til å ligge i 60 km/t, måtte jeg i tillegg senke farten ytterligere for møtende trafikk.

Staheten i resten av familien stilnet brått etter glarholkas årvisse inntreden på de vesterålske veier. Ingen snakket lenger om noen fortreffelighet ved bruk av piggfrie dekk. Bilen fikk fartsforbud og krav til øket avstand til forankjørende. Og hadde politimester Fyhn sett oss i farta, hadde han sporenstreks hamra inn noen pigger i dekka og bedt oss ligge lavt. Og, ja, jeg hadde til og med syntes at en bot ville vært rettferdig.

Moralen er: Nei, Oslogryta er ikke verdens navle og er ikke representativt for resten av landet når det kommer til vei- og føreforhold. Glarholka er noe dritt, men den er der. Og ja, piggfrie dekk passer kanskje på papiret men ikke på is- og snødekte vinterveier i Nord-Norge.

Foccacia

Nylig ble jeg spurt om oppskrift på det italienske brødet foccacia. Det er et nydelig, smakfullt brød til festbruk som bakes greit i langpanne.

Oppskriften virker litt omstendelig, men tro meg, det er ganske greit å lage dette brødet.

Focaccia utt.:[få’katsja]

Oppskriften er tilpasset en form på 28 x 18 cm. Dobles til langpanne.

7 gr tørrgjær/ ca. 25 gr gjær

2 ½ dl lunkent vann

1 ts strøsukker

2 ss olivenolje

ca. 8 dl hvetemel

1 ss melkepulver (jeg erstattet litt av vannet med litt melk i stedet)

½ ts salt

Garnering:

1 ss olivenolje

1-2 pressede hvitløksbåter

12 svarte oliven

ferske rosmarinkvister

1 ts oregano (jeg foretrekker å kun bruke rosmarin, dette er en smakssak)

1-2 ts grov havsalt

Pensle formen med olje eller smeltet smør. Alternativt kan du bruke bakepapir.

Bland sammen gjær, vann og sukker i en bolle til gjæren har løst seg opp. Dekk over bollen og la stå lunt i 10 minutter eller til væsken skummer. Tilsett oljen.

Tilsett 7 1/2 dl av hvetemelet (hold av 1/2 dl), melkepulveret og salt, og rør alt sammen med en treskje til det er godt blandet. Tilsett så mye mel som trengs for å få en ganske myk og formbar deig.

Kna deigen på bakebordet i ca 10 minutter til den er smidig og elastisk. Bruk gjerne kjøkkenmaskin om du har. Avslutt med å pensle den lett med olje og sett den til heving i en oljet bakebolle. La den stå lunt og heve i en time, eller til deigen har est helt opp. Kna deigen lett og kjevle den ut til en avlang kake som du legger i formen. La den ese under et klede på et varmt sted i 20 minutter.

Lag deretter centimeterdype hull over hele overflaten med et treskaft. Dekk over igjen og la det ese i ytterligere 30 minutter, eller til det har est opp ordentlig. Sett ovnen på 175°C.

Bland olivenolje og presset hviløk til garneringen og pensle dette over brødet. Toppe med rosmarinkvister og oliven, og strø over oregano og grovsalt.

Stekse i 20-25 minutter, eller til brødet har fått en fin farge og sprø skorpe. Skjæres i store firkanter og serveres lunkent. Tiloversbleven foccacia kan ristes.

Fra: Den stora vegetariska kokboken (Könemann 1998)

Knekkebrød

Knekkebrød...tørt og kjedelig, tenker du. Eller assosiasjonene går til Wasa, Sverige, Medelsvensson og grenseoverskidende turer med kjøtt og sprit i blikket. Uansett, løsningen er på vei: Bak ditt eget knekkebrød!

Det er lettvint, raskt og smaken er faktisk over all forventning.

For noen uker siden begynte jeg å legge merke til små kommentarer om knekkebrød som skulle være så godt. Bare små drypp, og ikke nok til at jeg forsøkte å sjekke opp oppskriften på nett eller på annen måte. Helt til mannen i huset kom hjem med et ark med knekkebrødoppskrift på. Noen travle dager gjorde at jeg ikke gjorde noe forsøk på å prøve den ut, men mannen i huset var tydeligvis utålmodig. For etter å ha hintet sterkt med å kjøpe inn ingrediensene, tok han affære selv mens mor var på jobbreise og satte i gang. Så når jeg kom hjem, var det nybakte knekkebrød å få. De smakte faktisk veldig godt og hadde en nydelig aroma.

Nå har jeg forsøkt selv, og siden det er så lettvint at selv mor kan klare det, formidles herved oppskriften. :-)

Knekkebrød

4 dl sammalt rug, grovt

4 dl store havregryn

2 dl solsikkekjerner

2 dl sesamfrø

1/2-1 ts salt

7 dl vann

Bland alt godt sammen i en bolle og la det svelle i 1/2 time.

Fordeles på to stekeplater med bakepapir. Ca 1/2 cm høyde. Bruk en slikkepott eller lignende til å bre ut med.

Stekes på 175 gr C i 45 minutter (varmluft)

Etter 1/2 steketid (22,5 minutter) tas brettene ut og brødet deles opp i biter med pizzakniv eller lignende.

Etter stekingen ettertørkes knekkebrødet i ovnen med døren på gløtt med samme temperatur og bruk av varmluft.

Oppbevares tørt i boks.