fredag 30. mars 2012

Travel mørketid

Mørketida er en av de fineste årstidene jeg vet om her i nord. Jeg er glad i mørket som senker seg over landskapet senhøstes. Det spesielle blå lyset med sjatteringer av gult eller rosa, gjør verden mer fargerik enn grå, slik jeg husker Oslo kunne være i november. Den rå kulda er jeg nok ikke så glad i, men det å komme inn, tenne i peisen og et og annet stearinlys, og bare sitte rolig og kjenne på lunheten gir meg en god følelse som gjør at den gufne vesterålssydvesten ikke virker fullt så ille.

Men, vanligvis er det ikke så ofte jeg rekker å gå i hi før jul. Tiden er fylt av aktivitet og stress. Ofte er november og desember målet for mange av aktivitetene både i jobben og på fritida. Og i tillegg kommer alle juleforberedelsene. Derfor blir den beste mørketidstida for meg ofte januar. Roen fra julen henger fortsatt i kroppen, tiden brukes mer til å forberede ting som skal skje litt utpå senvinteren eller våren, så mye tid brukes inne, gjerne foran peisen med en kopp varm te.

Slik ble det ikke i år. Året startet med innvadering i hus og heim av snekkere, rørleggere, elektrikere, malere og murere. Som det ihuga B-mennesket jeg har vært i alle år, ble det et januarsjokk av de helt store. Særlig når mange søvnløse netter preget inngangen til det nye året. Selv om håndverkerne tok hensyn og listet seg stilt inn og unngikk de helt store lydkrevende arbeidsoppgavene tidlig på morgenen, kunne jeg ikke unngå å våkne. Når jeg i tillegg hadde store oppgaver på jobben med stor prosjektlederjobb sammen med en kollega, ble januar og februar to hektiske måneder.

Men endelig var lekkasjer, råtne baderom og 70-tallstapet saga blott, og jeg kunne begynne et nytt badeliv. Jeg, som har vært verdens kjappeste på badet i alle år, brukte plutselig opptil 3 timer på badet i døgnet. Men, ett sted måtte jeg jo oppholde meg når jeg ikke fikk sove. For selv om håndverkerne var ute av huset, fant jeg aldri tilbake til B-menneskemeg! Krise! Høydepunktet tror jeg var den morgenen jeg fant meg selv snømåkende på gårdsplassen kl. 07:30 om morgenen. Og uka etter da jeg snøfreste kl. 08:00... Da tenkte jeg faktisk på om jeg skulle forsøke å finne ut hvem fastlegen min var, og bestille en full gjennomsjekk av kropp og sjel.

Heldigvis begynner ting å normalisere seg. For en uke siden sov jeg til kl.09, så jeg har et godt håp om  å finne tilbake til gode, gamle meg. Og mørketida tok slutt i år uten at den årlig tilbakevendende vårdepresjonen viste seg. Jeg tror den sparte meg fordi prøvelsene i det siste hadde vært store nok. Det samme kan det være. Nå skinner sola - så lenge det varer - det er vår i lufta, og veien fram til solvarme sommerdager er ikke så lang. Så får vi se.....